© Ayah Akademiet 2020


A rationale approach to affirm the existence of God


Oversettelse: Søstre fra Ayah Akademiets oversetter gruppe


Utgitt av:


Ayah Akademiet


E-post: ayah_akademiet@outlook.com


www.ayahakademiet.no


Design: ViDesign.no


1.SKAPELSEN


Før vi begynner, la oss først forklare årsaksloven. Årsaksloven hevder at ethvert fenomen må ha en årsak.


Den binder årsak og virkning sammen. Hvis X (årsaken) inntreffer, så inntreffer Y (virkningen). Det er åpenbart


at ting ikke oppstår fra ingenting. Det er også innlysende at ting ikke kan forårsake sin egen eksistens.


Enhver ting som forårsaker sin egen eksistens, må eksistere før den eksisterer. Kan en ting bare oppstå uten


noen som helst årsak? Dette virker ikke rimelig, og det er umulig.


Anta at et bilde henger på en vegg, og et seks år gammelt barn ser på det. Barnet spør: “Hvor kommer dette


bildet fra?” Jeg svarer: “Det bare dukket opp, det kom fra ingenting”. Ville barnet akseptere denne forklaringen


eller tro det er tull?


Hvis vi ser et sandslott på stranden, vil vi med sikkerhet innse at barn har vært på stranden og bygd det. Hvis


vi ser en bil kjøre på veien, vet vi at denne har blitt konstruert på en bilfabrikk. Hvis vi ser en mobiltelefon,


vet vi at den har blitt lagd med moderne teknologi ved en av mobiltelefon fabrikkene.


Poenget er at hvis vi ser et maleri, så vet vi at det har en maler. Når vi ser på et bygg, så vet vi at det har en


byggherre. Når vi ser på universet, burde vi ikke vite at det finnes en skaper? Hvorfor blir det ikke samme


resonnement når konklusjonen er at det må være en Gud som har skapt dette? Universet er mye mer komplekst


enn maleriet, sandslottet, bilen og mobiltelefonen. Det må derfor ha en skaper og det er Gud, Den


allmektige.


I denne sammenheng blir det også naturlig å vurdere teorien kalt Big Bang. I følge forskere hadde universet


en begynnelse for rundt 14 milliarder år siden med en kosmisk hendelse de kaller Big Bang. Denne teorien


hevder at all materien i universet fantes i et ekstremt lite, tett og varmt punkt. Det begynte deretter å ekspandere


med en utrolig fart (eksplosjon). Universet begynte å kjølne og materie ble dannet. Først ble lette


kjemikalier skapt og så dukket de første atomene opp. Gravitasjon fikk partikler til å samle seg og trekke


seg sammen i enorme gasskyer. Disse dannet senere stjerner og galakser. Det ser ut til at Big Bang-teorien


kan forklare universets begynnelse, men den har ingen forklaring på den brå eksplosjonen og den forklarer


heller ikke opprinnelsen til den første materien. Så hvor kom dette fra? Hvem, eller hva, skapte dette?


Forestill deg at du hørte et høyt smell, og du spurte: “Hvor kom den lyden fra?” Ville du ha vært fornøyd


med svaret: “Det kom fra ingenting” og “Det bare skjedde”? Naturligvis ikke. Du ville ha sagt: “Hva var


årsaken til det høye smellet?” På samme måte må Big Bang også ha en årsak (Skaperen).


Vi kan spørre oss selv: “Siden universet har en skaper, hvem skapte den skaperen?” Da vil vi videre spørre:


“Hvem skapte den skaperen?” Deretter vil vi spørre igjen: “Hvem skapte den skaperen?” Og så videre og


videre. Dette kan ikke fortsette for alltid og må ende med en skaper som ikke er skapt.


Vi kan konkludere med at denne skaperen må være mektig ettersom den fikk hele universet til å eksistere, og


den må være intelligent ettersom den forårsaket vitenskapens lover som styrer universet. Skaperen må også


være tidløs, uendelig og immateriell. Til slutt, siden den ikke er forårsaket av noe, må den alltid ha eksistert.


Alle disse egenskapene til skaperen utgjør konseptet “Gud”.


La meg oppsummere denne delen med en sann historie om en arabisk mann som levde på 600-tallet og


som benektet Guds eksistens. Denne mannen ble sendt av sitt folk for å forhandle med Guds Profet (Muhammad).


Mannen ankom Profetens by ved bønnetid. Profeten صلى الله عليه وسلم ba og resiterte noen vers fra Den hellige


Koranen. Mannen lyttet forbauset til versene. Profeten resiterte:


Er de blitt skapt av intet, eller er de selv skaperne? Eller er det de som har skapt himlene og jorden? Nei,


tvert imot! Faktisk er de ikke forvisset (om sannheten). (Koranen 52:35-36)


Da mannen hørte disse versene, sa han: “Mitt hjerte er i ferd med å flakse (dvs. med vingene), mitt hjerte er i


ferd med å fly”. Mannen erkjente da Guds eksistens og innså at det finnes en Gud.


Disse versene beskriver tre muligheter som årsak for skapelsen:


• Mennesket ble skapt av ingenting. Dette forslaget bryter med årsaksloven siden ting ikke kan oppstå fra


“ingenting”.


• Mennesket skapte seg selv. Dette er et motstridende forslag. For å skape seg selv, må man allerede eksistere.


• Mennesket skapte selv himmelen og jorden. Dette er langt fra menneskets evne og er derfor ikke logisk.


Den eneste gjenværende muligheten er at mennesket og universet ble skapt av noe som ikke selv er skapt


(Gud).


Forstår ikke de ikke-troende at himlene og jorden var én tett masse, så skilte Vi dem, og Vi skapte alt levende


fra vann. Vil de da ikke tro? (Koranen 21:30)


2.UNIVERSETS FULLKOMNE ORDEN OG PERFEKTE KONSTRUKSJON


La oss ta for oss orden og konstruksjon fra et vitenskapelig perspektiv. Ateister tror på en vitenskapelig


analyse av enhver påstand, så la oss ta i bruk den samme vitenskapen for å se om den ateistiske filosofien er


korrekt eller ei.


I vitenskapen finnes det en lov som kalles termodynamikk. Termodynamikk er den delen av fysikken som tar


for seg sammenhengene mellom energi, varme og arbeid. Vi er i denne sammenheng interessert i termodynamikkens


andre lov som sier at entropien, graden av uorden, øker i universet. Entropien til et isolert system


kan aldri minke. Det betyr at det stadig blir mer uorden, og at et isolert system aldri vil “rydde” seg selv. Med


andre ord, entropien påstår at uten en kontroll eller supermakt i prosessen, vil prosessen fortsette til det blir


uorden og kaos.


Hvis vi lar barnerommet være uten rydding og rengjøring, blir rommet rotete og skittent med mindre noen


griper inn. På samme måte vil hvilket som helst kjøkken bli kaotisk og møkkete hvis man lar det stå en uke,


med mindre noen gjør noe.


Teoriene om Big Bang og evolusjon antyder det eksakt motsatte, altså at vi går fra uorden til perfeksjon og at


systemet “rydder” seg selv. Konseptet om at universet eksploderte og deretter utviklet seg i balansert perfeksjon


gjennom tilfeldige hendelser og naturlig seleksjon, er i strid med termodynamikkens entropi.


Dette universet er en enormt kompleks matematisk ligning og en perfekt konstruksjon. Livet viser et utrolig


avansert nivå av gjensidig avhengighet som logisk fører til konklusjonen om at det var planlagt på en intelligent


måte. La oss undersøke våre gedigne omgivelser. Solsystemet vårt og planeten Jorda er fininnstilt for at


liv skal kunne eksistere. Alt holdes i en perfekt balanse slik at universet henger sammen og alle skapninger


kan leve i det.


Når vi reflekterer over naturen finner vi orden overalt; fra vannsyklusen til Jordas bevegelse rundt solen. Det


er uten tvil mer fornuftig å konkludere med at Big Bang og evolusjonen var kontrollerte hendelser, og ikke et


produkt av tilfeldigheter. I tillegg har Big Bang-teorien ingen god forklaring på hvorfor universet resulterte


i en fullkommen orden, perfekt for at liv skulle kunne eksistere. Hvorfor resulterte det ikke bare i en enkel


orden, uavhengig av om det skulle bli egnet for liv eller ikke?


Det finnes mange eksempler som viser denne perfekte konstruksjonen; her er noen få av disse:


• Jorda vår er konstruert perfekt for liv. Den har “akkurat passe” størrelse for den atmosfæren vi trenger


for å leve. En atmosfære er et lag av gasser som ligger rundt en planet og blir holdt på plass av planetens


tyngdekraft. Størrelsen på planeten avgjør dens tyngdekraft. Jo mindre planet, jo svakere tyngdekraft og


jo tynnere atmosfære. Mangel på atmosfære gjør det umulig å overleve, da livet må kunne puste. Atmosfæren


holder i tillegg temperaturen noenlunde konstant, uten den ville vi hatt ekstremt varme dager og


kalde netter. Ingen andre planeter i solsystemet vårt har en slik atmosfære som gjør det mulig for liv.


Jorda er også plassert i “akkurat passe” avstand fra solen slik at vi kan ha en “akkurat passe” temperatur


for liv. Jorda går i en elliptisk bane rundt solen, som resulterer i denne “akkurat passe”, og jevne, temperaturen.


Temperaturen blir også påvirket av Jordas hastighet når den roterer rundt sin egen akse. Den


roterer med “akkurat passe” hastighet for å få en jevn oppvarming.


• Vann er en viktig del av en “akkurat passe” verden. Planter, dyr og mennesker består stort sett av vann, og


vi trenger det for å leve. Noe av det som gjør Jorda unik er at den har rikelig med vann i flytende tilstand.


Vann er viktig av mange grunner, blant annet for dets overflatespenning. Overflatespenning er en


virkning som oppstår i overflaten av en væske, og bidrar til at vannet kan trekkes opp i tynne rør. Den er


derfor hovedgrunnen til at store trær kan frakte vannet fra bakkenivå og opp til øverste blad. Dette betyr


at vann kan bevege seg oppover, mot tyngdekraften, for å bringe flytende næringsstoffer til toppen av de


høyeste plantene.


Vann er også viktig da denne væsken fryser ovenfra og ned, mens annen væske fryser nedenfra og opp.


Hadde det fryst som annen væske nedenfra og opp, ville alt liv i vann vært utenkelig. Når vannet fryser på


overflaten, danner det et godt isolerende lag for vannet under så livet der kan fortsette. Dette betyr at om


vinteren kan dammer, elver og innsjøer fryse til på overflaten, men ha et yrende marint liv under overflaten.


Det faktum at vi lever på en “akkurat passe” planet i et “akkurat passe” univers, er bevis på at det hele ble


skapt av en kjærlig Gud.


Når vi nå ser hvor perfekt universet er sammensatt; er det ikke rasjonelt å si at det må være en som har organisert


det? Når vi ser på hvor komplekst universet er; er det mulig å si at dette skjedde ved en tilfeldighet?


Vi må rasjonelt konkludere med at universet har en skaper og denne skaperen er Gud.


Gud skapte ikke bare universet vårt, men opprettholder det i dag. Gud sier i Den Hellige Koranen:


Har Vi da ikke gjort jorden til et oppholdssted for å tjene til levebrødet og fortjene gjerninger (i livet),og (har


Vi ikke) reist fjellene (på den)? Og (funder over at) Vi har skapt dere parvis (for å få avkom), og Vi gjorde


deres søvn til (middel for fysisk) hvile, og Vi gjorde natten til et dekke (gjennom dens mørke), og Vi gjorde


dagen til (en tid for å tjene) levebrødet. Og (funder nå litt over verdensrommet også), Vi har bygget over dere


syv faste (himmelgrader), og Vi gjorde (solen til) lysets og hetens (mektige) kilde, og Vi lot pøsende vann


regne ned fra regntunge skyer for ved det (regnet) å frambringe korn og vegetasjon (fra jorden) og (la) frodige


hager (vokse). (Koranen 78:6-16)


3.DEN ENDELIGE RETTFERDIGHET


Mennesket har opp gjennom historien etablert lover og regler for å opprettholde sosial orden, beskytte rettigheter,


garantere rettferdighet og straffe mennesker som begår forbrytelser. Imidlertid viser historien oss


mye smerte, urettferdighet og undertrykkelse. Vi har åpenbart observert mange tilfeller der undertrykkerne


og de undertrykte, synderne og heltene ikke ble vurdert med rett og rettferdighet. Enkelte forbrytelser ble


ikke tilstrekkelig straffet fordi de kriminelle på en eller annen måte slapp unna. Utallige gode mennesker


fikk ikke den anerkjennelsen de burde ha fått. Er det logisk å tenke at disse kriminelle bare vil bli gravlagt for


alltid på gravlunden uten å bli stilt til ansvar for sine handlinger?


Erfaringer fra historien beviser at fornektelse av Guds eksistens og fornektelse av et liv etter døden er livsfarlig


for menneskeheten. Det har resultert i at mennesker har blitt umoralske og fått et samfunn preget av


kaos og korrupsjon. Hvis det ikke finnes noen Gud, betyr ikke moral noe og alt er tillatt. Hvis det ikke finnes


et liv etter døden, vil slutten for oss alle være lik ved at vi bare slutter å eksistere. Hvilken mening gir det


livene våre?


Den rasjonelle tilnærmingen er slik: Dette livet er en test og den endelige rettferdigheten (straff og belønning)


vil bli gitt av Gud i det neste livet. Den endelige rettferdigheten vil bli gitt ved at en fullstendig oversikt over


alle handlinger blir bevart, slik at selv det som glemmes blir tatt med i regnskapet. Våre gjerninger vil bli veid,


og èn vektskål vil være for våre gode gjerninger og èn for våre onde. Inget moralsk forderv vil forbli ustraffet.


Denne troen vil fungere som en alarm, som advarer enhver som er på vei til å begå en feil. Den oppmuntrer


også til å ta til fornuften og endre retning mot en bedre vei.


Kort oppsummert: Det finnes en Gud og Han er Den allvitende, Den vise, Den rettferdige. I det neste livet vil


alle bli holdt til regnskap for sine gjerninger i denne verden.


4.HVEM SPØR VI OM HJELP NÅR FRYKTEN TAR OSS?


Ved stor frykt, søker mennesker hjelp fra høyere makter. De retter da sine bønner til Gud, og påkaller Han


for at Han skal redde dem fra den vanskelige situasjonen de befinner seg i.


Dette betyr helt klart at de bekrefter Guds eksistens og tror på Ham. En slik situasjon har blitt beskrevet i en


av Guds bøker, Den hellige Koranen:


Har du da ikke sett at skipene seiler på havet ved Allahs gunst, slik at Han kan vise dere noen av Sine tegn?


Sannelig, i dette er det flere tegn for enhver som er veldig tålmodig og dypt takknemlig. Og når havets bølger


legger seg over dem som (skyer, høye fjell eller) baldakin, begynner de (vantro og flergudsdyrkere) å anrope


Allah ved å vie sin lydighet oppriktig til Ham alene. Men når Han berger dem til det tørre land, er det svært


få blant dem som holder seg til den moderate veien (rettledningens vei). Og ingen fornekter Våre åpenbaringer


unntatt svikere og de svært utakknemlige. (Koranen 31:31-32)


La oss ta for oss Farao som et eksempel på dette. Farao var kongen av Egypt da Profeten Moses levde. Farao


benektet Guds eksistens offentlig, og sa til sitt folk: “Jeg er deres herre. Jeg er den høyeste”. Men da Farao


var i ferd med å drukne i Rødehavet, sa han: “Jeg tror på Guds eksistens, og at ingen har rett til å bli tilbedt


bortsett fra Gud”.


Så ledet Vi Israels barn over havet, og farao og hans hær fulgte etter med intensjon om vold og urettferdighet,


inntil farao holdt på å drukne og ropte: «Nå tror jeg på at det ikke finnes noen annen gud enn Han


som Israels barn tror på, og jeg er også av de som underkaster seg Allah. (Koranen 10:90)


Kort sagt; noen mennesker benekter at Gud finnes, men innvendig anerkjenner de Hans eksistens og søker


tilflukt hos Han ved frykt og vanskeligheter.


5.BEVIS PÅ GUDS EKSISTENS


Gud sendte budbringere for å veilede menneskene til Den rette veien og spre Guds budskap om medlidenhet


og barmhjertighet, samt å kalle menneskene til å tilbe Gud alene. Guds Profeter ble støttet med mirakler for


å bekrefte Guds budskap og for å stadfeste at budbringeren ble sendt av Gud. Miraklene tjente dermed som


bevis på Guds eksistens og enhet. Noen av disse miraklene var:


• Profeten Jesus (fred være med han) helbredet de blinde og spedalske, og ga liv til de døde med Guds


tillatelse.


• Profeten Moses (fred være med han) hadde en stav som ble brukt til å frembringe vann fra en klippe, og


denne staven ble også omgjort til en slange med Guds tillatelse.


• Profeten Muhammad (fred være med han) ble gitt Den hellige Koranen som et evigvarende mirakel.


Han ble også gitt mange andre mirakler, blant annet: splittelse av månen, nattreise og himmelfart, vann


rennende fra sine fingre, uttalte profetier som senere fant sted.


Disse hendelsene må helt klart knyttes til en guddommelig inngripen. Miraklene er derfor bevis på Guds


eksistens og Guds enhet.


6. VI ER FØDT MED EN TRO PÅ GUD


Troen på Gud ser ut til å være noe innebygd i menneskets sinn og hjerte. Derfor er det ikke overraskende at


alle menneskelige samfunn gjennom historien, med veldig få unntak, har trodd at Gud eksisterer. Antikkens


greske filosofer, som Platon og Aristoteles, konkluderte med at Gud måtte finnes.


Psykologer har lenge ment at troen på en Gud er medfødt. En forsker ved Universitetet i Oxford, Senter


for antropologi og sinn, uttaler: “Hvis vi satte en gruppe barn på en isolert øy for at de skulle oppdra seg


selv, ville de ha trodd på en Gud”. Hver og en av oss er født med en tro på Gud og denne troen utvikler seg


naturlig. Vårt sinn er lagd for å tro på Gud.

Hvis du har spørsmål om islam, kontakt oss i Ayah Akademiet!


Ayah Akademiet


E-post: ayah_akademiet@outlook.com


www.ayahakademiet.no